Gjennom desember 2009 og januar 2010, inntraff en dramatisk kuldebølge over Eurasia, England og deler av Nord-Amerika. Det mest spektakulære bildet som dokumenterte dette fenomenet var et satellittbilde av England dekket av snø. Betyr dette at global oppvarming har stoppet? For å avgjøre dette, så må man ta et skritt tilbake og se på saken i et større perspektiv. For det første, her er et temperaturkart for hele polarsirkelen med mer: 

Figur 1: Kart over temperaturavvik for desember 2009 ved omtrentlig 1000 meters høyde for regionen nord for 30°N (NSIDC). Områder i oransje og rødt svarer til sterkt varme temperaturavvik. Områder i blått og lilla svarer til avvik i den kalde retningen.

Eurasia og Nord-Amerika har uvanlig kalde forhold. Samtidig har Grønland, Øst-Sibir og det arktiske hav uvanlig varme. De varmeste regionene (mer enn 7 grader Celsius over gjennomsnittet) er på den atlantiske siden av Arktis, inkludert Baffin Bay og Davis Strait. Ikke overraskende, så var sjøisens utstrekning i det området under gjennomsnittet. 

Disse sterke kontrastene i temperatur er resultatet av en sterkt negativ fase i den Arktiske Oscillasjonen. Dette er forårsaket av motsatte trykkforhold mellom de polare regionene og de tempererte breddegradene. Ved en negative fase, så er trykket høyere enn normalt over Arktis og lavere enn normalt ved de tempererte breddegradene. I desember 2009, var indeksen til den Arktiske Oscillasjonen på -3.41, den mest negative verdien siden i hvert fall 1950. Merk deg den blå prikken i det nedre høyre hjørnet som representerer desember 2009. 

Figur 2: De blå prikkene er månedlige indekser for den Arktiske Oscillasjonen. Den røde linjen er etårige glidende gjennomsnitt (hentet fra Andrew Revkin, plottet av Ignatius Rigor).

Et enda bredere bilde finnes i et global kart over temperaturavvik for den siste uken i desember 2009. Her ser vi at mesteparten av planeten opplever varmere temperaturer enn normalt, inkludert Nordøst-Amerika, Canada, Nord-Afrika, Middelhavet og Sørvest-Asia.

Figur 3: Kart over globale temperaturavvik, 26. desember til 1. januar (UK Met Office).

Å konkludere med at global oppvarming har stoppet basert på nylige kuldebølger er enda et eksempel på den villedende praksisen med å fokusere på små biter av puslespillet, mens det større bildet blir ignorert. Interessant nok; Roger Pielke senior tar den motsatte innfallsvinkelen når han vurderer global temperatur i desember 2009 målt av satellitter. Til tross for regionalt kaldt vær, så har ikke den globale temperaturen vist et dramatisk fall i desember, noe som leder Pielke til følgende konklusjon:

"Disse dataene viser hvorfor fokuset bør være på en regional målestokk og at et globalt gjennomsnitt ikke er nyttig når man skal beskrive vær som vi alle opplever."

Etter å ha tatt et større blikk på den globale temperaturen, så er Pielke tvunget til å konkludere med at det er foretrukket å fokusere på små biter av puslespillet i stedet for det større bildet. Helst når det globale bildet ikke gir deg det resultatet som du er ute etter.