Her er en liste over årsaker og virkninger som viser at de fleste virkninger av klimaforandringer har få eller ingen fordeler, men kan gjøre svært store og kostbare skader.

Jordbruk

Mens CO₂ er essensielt for plantenes vekst er alt jordbruk også avhengig av en pålitelig vannforsyning, og klimaendringer vil antagelig forstyrre dette ved å forårsake flommer og tørke. Det påstås at høyere breddegrader – f.eks. Sibir – kan bli produktive p.g.a. global oppvarming, men jordsmonnet i Arktis og tilgrensende områder er svært skrint, og mengden sollys som når bakken om sommeren vil ikke forandre seg siden dette styres av helningen av jordas rotasjonsakse. Jordbruket kan også bli ødelagt av branner og forandringer i årstidssvingningene, noe som allerede er i ferd med å skje. Forandringer av gressmarker og vannforsyningen til disse kan påvirke beitingen og helsen til husdyr. Økt oppvarming kan også ha en større effekt i land der klimaet allerede er på eller nær grensen der avlinger vil reduseres eller svikte – for eksempel i tropene eller sør for Sahara.

Helse

Varmere vintre betyr færre dødsfall, særlig blant svake grupper som eldre. På den annen side er de samme gruppene også sårbare for ekstra varme, og antall dødsfall fra hetebølger om sommeren antas å øke omtrent fem ganger mer enn reduksjonen av dødsfall fra kulde om vinteren. Det er bred enighet om at varmere klima vil øke utbredelsen av sykdomsbærende insekter som mygg, og malaria opptrer allerede i områder der det ikke forekom tidligere.

Smelting ved polene

Selv om åpningen av en helårig arktisk isfri forbindelse mellom Atlanterhavet og Stillehavet vil ha noen kommersielle fordeler vil disse bli oppveid av de negative følgene. Skadelige effekter inkluderer tap av isbjørnens leveområder og mer mobil is som er en fare for skipsfarten. Tapet av isens høye albedo (refleksjonsevne) som får havet til å absorbere mer solvarme er også en positiv feedback; det varmere vannet øker smeltingen av isbreer og Grønlands iskappe i tillegg til å øke temperaturen på den arktiske tundraen. Den smeltende permafrosten på tundraen frigir metan (CH₄), som er en svært potent drivhusgass, og varmere hav vil også føre til at metan frigis fra havbunnen, der den er fanget i iskrystaller som kalles klatrater. Smelting av ishyllene langs kysten av Antarktis bidrar til havstigningen, som ikke har noen fordeler.

Havforsuring

Er en kilde til betydelig bekymring, og det ser ikke ut til å være noen fordeler forbundet med reduksjonen av pH i havet. Denne prosessen skyldes at vannet absorberer ekstra CO₂ fra atmosfæren, og dette kan ha alvorlige konsekvenser for næringskjedene i havene.

Smeltende isbreer

Effekten av smeltende isbreer er stort sett skadelig. Mange millioner mennesker (en sjettedel av verdens befolkning) er avhengige av isbreenes naturlige årstidssyklus med smelting og gjenvekst for sin vannforsyning til drikke og jordbruk i den tørre årstiden. Hvis isbreer i f.eks. Himalaya reduseres eller forsvinner kan denne stabile vannforsyningen svikte.

Stigende havnivå

Mange områder av verden er lavtliggende og vil bli sterkt påvirket av moderat havnivåstigning. Rismarker blir oversvømt av saltvann, som ødelegger avlingen. Saltvannet kontaminerer elver når det blandes med ferskvann oppstrøms og grunnvann blir forurenset. Ettersom IPCC i sin fjerde rapport i 2007 ikke inkluderte smeltevann fra Grønland og Antarktis p.g.a. usikkerhet på den tiden, er deres anslåtte havnivåstigning antagelig betydelig undervurdert. Det er ingen kjente fordeler av stigende havnivå.

Miljø

Positive effekter av klimaendringer vil kanskje inkludere grønnere regnskoger og økt tilvekst rundt Amazonas, mer vegetasjon i nordområdene og økt biomasse av plankton i noen deler av havet. Negative effekter kan omfatte videre vekst av oksygenfattige soner i havet, kontaminering eller reduksjon av ferskvann, flere branner, omfattende vegetasjonsdød p.g.a. tørke, økt risiko for utryddelse av koraller, global nedgang i planteplankton, endringer i trekkrutene til fugler og dyr, endringer i årstidssyklusene, forstyrrelser av næringskjedene og tap av arter.

Økonomi

De økonomiske følgene av klimaendringer kan bli katastrofale, mens det er anslått at det vil være svært få fordeler. Stern-rapporten viste at det generelt blir store økonomiske belastninger, og selv om summene er omstridte, vil klimaendringenes kostnader bli mye større enn hva som kreves for å forebygge dem. Noen scenarier projisert i IPCCs AR4-rapport beskriver massive folkevandringer når lavtliggende områder blir oversvømt. Forstyrrelser av global handel, transport, energiforsyning og arbeidsmarkeder, bank og finans, investeringer og forsikring ville ødelegge stabiliteten i både industriland og utviklingsland. Markeder ville bli utsatt for økt sårbarhet, og institusjonelle investorer slik som pensjonsfond og forsikringsselskaper ville oppleve betydelige vanskeligheter.

Utviklingsland, noen av dem allerede involvert i militære konflikter, kan bli trukket inn i større og mer langvarige kamper om vann, energiforsyninger eller mat, og alt dette kan ødelegge for den økonomiske veksten i en tid når utviklingsland er preget av stadig mer alvorlige følger av klimaendringer. Det er allment akseptert at de ødeleggende følgene av klimaendringer vil merkes mest av de landene har minst evne til å tilpasse seg, både sosialt og økonomisk.

Skrevet av GPWayne. Sist oppdatert 1. august 2013